Eksterne aktører som aktivister, kjønnsforskere og kunstnere har utfordret museer til å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter, men det er museumssektorens ansvar å skape varige endringer som gjør at museer blir mer kjønnsbevisste i sine praksiser.
Museumsnettverk for kvinnehistorie sin strategi er å utfordre museene innefra. Nettverksmedlemmene arbeider selv innenfor museets seige strukturer og kjenner godt til utfordringer knyttet til korte tidsfrister og knappe budsjetter. Som en av nettverksmedlemmene har uttalt:
Det finnes en vilje hos mange ansatte til å løfte frem og diskutere kjønn i utstillinger og på arrangementer, og slik sett modernisere hvordan museet fremstår og gjøre oss relevante i vår egen tid. Svakheten er at det historisk har vært lite fokus på kjønn i museet og at vi mangler gode rutiner for dette. Veldig ofte blir det med enkelttiltak, og gode intensjoner forsvinner i knappe tidsfrister. Det er alltid noe som haster mer
Museumsnettverket har gjort seg uvurderlige erfaringer i prosjektet fra forrige
programperiode. Funnene har blitt publisert i rapporten En følelse av fokus. Rapport om norske museers arbeid med kjønnsperspektiver i formidling og samlingsforvaltning (Haugen og Pedersen 2019) og i håndboka Museumsverktøy. Håndbok for god kjønnsrepresentasjon i museumsfaglige praksiser (Aarbakke 2021).
Arbeidet har resultert i en realitetsorientering om museers arbeid med kjønnsrepresentasjon. Verktøy for hvordan vi kan arbeide videre med problemstillinger knyttet til manglende kvinnelig representasjon og bruk av kjønnsperspektiver på museum har blitt utviklet. I kommende prosjekt skal vi videreutvikle metodikken fra forrige programperiode. Det skal vi gjøre på tre måter: 1) skolering og implementering, 2) testing og medvirkning og 3) forskning og formidling.
