Hopp til hovedinnhold

Denne testen består av tre enkle steg som kan hjelpe oss med å se hvordan kjønnene og kjønnsperspektiver er behandlet i våre utstillinger. Testen kan være et godt utgangspunkt for en diskusjon om hvordan ditt museum jobber med kjønn og representasjon i utstillinger, så vel som i øvrig formidling – og diskusjonen kan også ta opp hvordan disse perspektivene ivaretas i forvaltning av museets samlinger.

Test ditt museum i tre steg!

Slik kan du gjennomføre testen i tre enkle steg. Samle en gruppe, fordel spørsmålene om dere er mange, eller gjennomfør testen samla om gruppa er liten. Tell opp, sammenlign og diskuter funnene.

1) Antall kvinner og menn: Hvordan er kjønnsbalansen blant utstillingsbidragene? Hvor mange menn og hvor mange kvinner er vist i utstillingen? Hva representerer de? Hvem er navngitt?

2) Objekter, tekster og bilder: Hvordan reflekteres kjønnsbalansen blant gjenstandene, tekstene og bildene i utstillingen? Hvem er det referert til, og hvem er sitert?

3) Disponering i rommet: Hva får størst oppmerksomhet? Hvordan er kulturelle forestillinger om menn og kvinner, hunn- og hanndyr, kjønnsstereotype arbeider og gjenstander presentert i utstillingsrommet, og i forhold til hverandre?

  • Foto av familie fra 1900. Bare ektemann er navngitt.
    1/1
    Et typisk funn når vi tester museene våre, er at fotografier av kvinner mangler navn i billedtekstene. Det skyldes ofte at kvinners navn er utelatt i selve registreringen. De omtales som «hustru, datter, søster, mor» eller kort og godt «ukjent», og defineres dermed i relasjon til andre og ikke i kraft av seg selv. Dette eksempelet er hentet fra Haldenvassdragets kanalmuseum. Et søk i folketellingen fra 1900 forteller oss at kvinnene på bildet heter Jensine Olsen, født 1845 i Eidskog (foran) og Anna Lund, født 1874 i Høland (bak). Mona Pedersen, Anno museum
Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 2