Telling som metode

Å kvantifisere en utstillings kjønnsrepresentasjon er en konkret og enkel metode som alle kan forholde seg til. Å telle menn og kvinner kan knapt karakteriseres som en analyse av kjønn i seg selv, likevel kan en få mye ut av å telle.

Kjønn som variabel for å vurdere utstillingers kjønnsbalanse:

1) Antall kvinner og menn

2) Gjenstander, tekst og bilder

3) Disponeringer av rommet

Å telle kvinner og menn

En som har telt kvinnelig og mannlig representasjon før oss, er forfatter og språkforsker Helene Uri. I boken Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk viser Uri at telling gir overblikk og hjelper oss å oppdage «blinde flekker».

Ved å telle representasjon av kvinner og menn i aviser og på TV blir ofte resultatet at menn opptar rundt to tredjedeler av plassen sammenlignet med kvinner. Mye tyder på at verken kvinner eller menn legger merke til eller i noen særlig grad reagerer på dette misforholdet, skriver Uri. Dette handler blant annet om at vi alle, både kvinner og menn, er sosialisert inn i et samfunn hvor vi er vant til at menn er bedre representert enn kvinner på svært mange arenaer. Det er altså ikke før vi begynner å telle, skriver Uri, at et eventuelt misforhold i kjønnsrepresentasjonen blir tydelig.

Kjønnede gjenstander

Det handler ikke alltid om å telle antall kvinner og menn, men om å telle gjenstander, tekster og bilder tilknyttet en mannlig eller en kvinnelig sfære. Gjenstanders tilblivelse og bruk kan ofte knyttes til et kjønn og dermed påvirke hva som blir fortalt om gjenstanden i utstillingen og hvorvidt det er kvinner eller menn som løftes fram i den fortellingen. Det gjelder eksempelvis for gjenstander knyttet til arbeidslivet, som stort sett alltid har vært kjønnsdelt.

Det er viktig å vite at fortellingene som kan formidles om en gjenstand dermed kan ha en «kjønnet» begrensning. Gjenstander kan forstås som kjønnet ut fra både produksjon, utforming og bruk. Eksempler på objekter som har et kjønnet design, er leketøy, smykker og klær.

Gjenstander fra utstillingen "Lek for livet", Kvinnemuseet.

Disponeringen av rommet

Blikket og det visuelle har stor betydning for den museale representasjonen. Hvordan er menn og kvinner, hunn- og hanndyr plassert i utstillingsrommet, og i forhold til hverandre?

Flere forskere har vist hvordan hannen blir gjort til midtpunktet i naturhistoriske framstillinger av dyreverden. Kronhjorten står i midten av dioramaet med kollen og kalvene rundt. Valget forklares ofte ut fra en estetisk arrangering med det største og vakreste eksemplaret i midten, men kronhjortens plassering understreker også en patriarkalsk forståelse av dyreriket.

Disponeringen av rommet innebærer altså også en kjønnsdimensjon som det kan være klokt å diskutere nærmere.