- Telle. På de første møtene i prosjektgruppen handler det ofte om å tenke høyt, og ukritisk inkludere forslag og innfall på notatblokken. Mange gode forslag kommer opp, men det kan også være en fare for å reprodusere det vi allerede vet, det som alt er kjente navn for oss, og historier vi kan. Mellom møtene kan det være lurt å sjekke: 1) Hvor mange kvinnelige og hvor mange mannlige kunstnere står på blokken? 2) Hvor mange historiske kvinner og menn har blitt nevnt?
- Å velge og å velge bort. Når arbeidsgruppen må velge mellom flere alternativer, hvem og hva velges bort? Velges oftere mannlige avbildninger, eller objekter og verk som viser seg å ha vært eid eller produsert av en mann, og er dette en gjenganger når utvalg skal besluttes? Når eksperter innen hver sine fagfelt virker sammen, vil argumentene for utvalg være faglig begrunnet, og dermed vanskelig å motsi. Hver for seg framstår slike enkeltvalg som gode, men summen av dem kan føre til at kvinner blir underrepresentert i forhold til menn.
- Tematiske stasjoner. Etter hvert som utstillingsproduksjonen utvikler seg, vil de første skissene ta form som tematiske stasjoner, en tidslinje eller en annen form å inndele og sortere tid og sted på. Vurder hvorvidt inndelingen åpner opp eller virker begrensende for å fortelle om både kvinner og menn.
- Utstillingstekster. I dag ønsker mange å bruke kjønnsnøytrale uttrykk. Når begge kjønn skal omtales er det et godt grep, men det er uheldig hvis ett kjønn blir stående som representant for mennesket bak det kjønnsnøytrale begrepet. Når det er tale om begge kjønn, bruk kjønnsnøytrale begrep, skriver Språkrådet. For å gjøre begge kjønn synlige, bruk ordene kvinner og menn, jente og gutt. En måte å inkludere alle som ikke identifiserer seg ut fra tokjønnsmodellen er å skrive «alle kjønn» istedenfor begge kjønn.
- Disponering i rommet. Hvordan gjenstander, tekst og bilder plasseres og arrangeres i forhold til hverandre påvirker hvordan kvinners og menns plass i fortellingen blir fortolket. Hvem og hva blir plassert i sentrum av tablået eller dioramaet, og hvem er på bildene som forstørres og får mest plass? Plassering, arrangering og størrelsesforhold har konsekvenser for hvordan utstillingen blir lest og fortolket, og dermed hvem og hva som forstås som viktigst i fortellingen.