Litteraturtips

Nuala Morse fremhever at «ivaretagelsens logikk» står i motsetning til «bidragets logikk». Å ta vare på eller bli tatt vare på er et grunnleggende trekk ved menneskelige relasjoner. Innen en museal setting kan begrepet knyttes til museumspraksis, ivaretakelse av gjenstander, samlinger, ansatte og besøkede.

Antologien tar opp mekanismer og strukturer som særlig har påvirket kvinnelige kunstnere og deres arbeider. Et paradoks er at anerkjente, kvinnelige kunstnerne i større grad enn mannlige faller ut av den kunsthistoriske kanon etter sin død. Dette skjer til tross for at feministisk kunsthistorisk forskning har pågått i 50 år i en periode som også blir sett på som stadig mer demokratisk.

Artikkelen var en døråpner og en kodeknekker for hvordan fravær av kvinnelig representasjon kan adresseres. Forfatternes oppdagelse av en "dobbel usynlighet" i utstillinger de undersøkte, nemlig at fravær av kvinnelig representasjon heller ikke legges merke til, er et viktig poeng. Det hjelper oss å forstå hvordan kvinnene faller ut av formidlingen og hva vi kan gjøre for å unngå at det skjer, igjen og igjen.

Å tenke kjønnsmakt og -forskjell som en integrert del av museenes og kunsthistoriefagets struktur, og ikke bare noe ved individet, har blitt mer vanlig, og det har de senere år vært økende søkelys på kjønn, likestilling og mangfold i kunstmuseene.

For museene har fortiden en sentral plass i forskning og formidling, og som forvaltere av vår felles kunst- og kulturarv rommer museene trolig mange skeive fortellinger som ikke er kjente for offentligheten. Internasjonalt har prosjekter for å refortolke samlingene med et skeivt blikk bidratt til viktig kunnskapsutvikling som nyanserer hvordan vi ser på fortiden og gjør historien mer mangfoldig.